Sunday, February 18, 2007

14-17. Februar - Mount Kenya

Etter besøk på tefabrikken i Gathuiti dro fire studenter og en lærer til Mount Kenya National Park for å ta veien til topps på Point Lenana på 4985 meter. De fire var Anita, Morten, Benedikte og Geir, og de hadde med seg Frode av lærerne. Vi ble møtt av et stort team. Ikke mindre enn seks bærere, to kokker, og to guider ble stilt til disposisjon.

Første dagen begynte ganske greit, med en kort tur fra inngangen til nasjonalparken og opp til Met Station på 3000 meters høyde. Der møtte vi en deltaker fra en japansk pensjonistekspedisjon som måtte ned pga. hodepine. Vi ble også introdusert for et nytt medlem av vår gruppe, en tysker ved navn Ansgar. Vi ble også fortalt at hvis vi måtte på do, måtte vi ta med lommelykt, og lyse i skogen etter øyne. Bøfler er vanlig i området, men vi så kun gaseller og aper.

Etter en overnatting der, startet ferden mot MacKinder's Camp (4160m) kl. 07:30.
Vi var fremme på destinasjonen kl. 14:30, etter en sju timers lang marsj. Bærerne og kokkene begynte alltid å gå etter oss, men kom alltid frem før oss, og hadde laget ferdig de lekreste måltid. Både frokost, lunch og middag var treretters, og blant det beste vi har spist i Kenya.


MacKinder's Camp var stappfull av både turister og nesten enda flere bærere/kokker/guider, og det drøyde en tid ut på kvelden før det var mulig å sove noe særlig. Men vi måtte uansett tidlig til sengs, siden vi ville bli vekket kl. 02:00 natt til fredag for å starte turen opp mot Point Lenana.

Da vi ble vekket, ble det ikke gitt noe frokost, kun te og litt frukt, da guiden sa at vi allikevel kom til å etterlate oss en eventuell frokost oppe i fjellet. Det var en spesiell opplevelse å gå på rekke og rad oppover den bratte fjellsiden, med hodelykter som eneste lyskilde. Vi så kun konturene av fjellene over oss, samt en fantastisk stjernehimmel.

På Austrian Hut (4790m) fikk vi en etterlengtet pause. Temperaturen var nok på minussiden,og det var godt å kunne få gni litt varme i kalde fingre. De siste 195 meterne var harde. På denne høyden har vi mistet vi 37.9% av oksygennivået ved havoverflaten. Dette gjør det til en prøvelse å puste, men for alle gikk dette veldig greit.

Kl. 06:30 var Point Lenana besteget av Anita, Morten, Geir, Frode og Benedikte. Vi var ikke de eneste til å gjøre dette denne morgenen, det var flere turister der, flere nasjonaliteter var representert. Blant annet en lystig brite som fikk minner om "British Empire" da han så Frode med sitt norske flagg.
På toppen var det temmelig kaldt, så oppholdet ble ikke veldig langvarig. Vi startet turen ned mot Shipton's Camp på 4200 meter, en tur som tok ca. to timer. Etter å ha vært våken i 7 timer, fikk vi endelig frokost. Bærerne hadde gått over fjellryggen, og hadde frokost klar da vi kom. Frokosten ble inntatt i et vulkankrater, en ganske spesiell opplevelse, og maten smakte som alltid bra.

Dette var en ganske knallhard dag, selv om vi nå hadde gått i 7 timer, var vi egentlig bare halvveis til vår neste overnattingshytte, Old Moses Camp nede på behagelige 3300 meter.
Her får man endelig litt mer oksygen, og kan puste mer normalt.

Etter å ha gått i flere timer, kom vi frem til Old Moses Camp utpå ettermiddagen, og da var det bare å køye frem til middagstid (som i Kenya er rundt kl.19). Stemningen var bra med tanke på at vi hadde klart målet vårt, og bare hadde en liten rusletur neste dag til utgangen, hvor vår transport tilbake til Nairobi ventet.

Dette var en stor opplevelse for alle som var med. Dette er et helt unikt fjellområde, og Point Lenana er en spektakulær topp. Fire dager i fjellheimen tar på, og det var en sliten men glad gjeng som endte sin ferd ved Sirimon Park Gate.

16. Februar - Mt. Longonot

I dag sto vi opp kl 0700, og fekk i oss ein heller trist frokost, kom vi oss paa vegen mot Lake Elementatita som er ein saltsjo kjend for eit rikt flamingoliv. Der va enormt med rosa flamingoar, men dei var litt langt ute til at vi fekk sjaa dei skikkeleg.
Etterpaa gjekk turen mot Mt.Longonot, eit stort krater midt i ein nasjonalpark. Paa lang avstand saag det ut som ein ganske grei og lett tur, men dette skulle vise seg aa vere feil. Framme med porten fekk vi utlevert ei vakt med vaapen, i tilfelle vi vart angrepne av farlege dyr.
Sola sto hogt paa himmelen, og sidan vi allereie var paa ca 2000moh, var det tungt aa gaa.
Etter vel 30min, takka Siri for seg, og ville heller tilbringe dagen med vaar gode driver Wilson. Da Siri gjekk nedover for aa moete Wilson, hoerte vi eit rop:"Wilson synger", ropte Siri. Alle oss andre lo ganske kraftig, da vi skjoente at et esel lenger nede hadde tatt i bruk sin sangstemme, og at det ikkje var Wilson. Siri og Wilson tilbrakte dagen i bilen med banan og brus, medan resten av gjengen fortsatte turen.


Da vi kom opp paa kraterkanten, var det paa tide med ei lita kjeks/noette pause. Vi la fort merke til at den kommande turen rundt krateret ikkje var so kort som vi foerst trudde.
Turen rundt krateret bydde paa mange utfordringar, baade fysisk og etter ei stund psykisk. Turen var veldig kupért, og besto blant anna av klatring paa vulkansk bergartar. Stien gjekk paa kraterkanten, den var til tider ganske smal og bratt paa begge sider. Utsikta var fantastisk.
Etter aa ha naadd det hoegaste punktet paa kraterkanten paa 2790moh, begynte uveret aa melde seg. Vi auka difor tempoet betrakteleg for aa komme oss unna uveret. Daa vi nesten hadde komt oss rundt, starta showet. Ingen av oss var forberedt paa det som skulle skje. Hagl er ikkje veldig vanleg i Kenya paa denne tida av aaret, saa det var eit lite sjokk naar vi kjende store hellstones(hagl) fraa himmelen. Vi hadde ikkje paa oss mykje kle, saa det vart mykje skriking, og hyling. Vi vart heilt totalt gjennomblaute og veldig frostige. Det var difor flott aa komme nedatt til bilen aa faa skifta om til varme kle foran mange nyfikne afrikanarar:)

Etter 1.5t biltur kom vi fram til SMCC, der vi fekk dusja oss. Deretter var det Trattroria, ein italiensk pizzaresturant midt i Nairobi. Der kosa vi oss stort med pizza og nydelege dessertar. Dette smakte fantastisk sida det var ca 14 timar sidan sist vi hadde ete.

Senga smakte ekstra godt denne kvelden:)

15. Februar

Idag ble den dagen som for oss som opplevde det, den aller mest inntrykksfulle dagen av hele turen vår i Kenya. Siri,Torill,Linn,Lene,Annbjørg og Bjørn Gunnar var de som fikk muligheten til å stikke innom et barnehjem i Nakuru. Barnehjemmets navn var Arap Moi Childrens home og på ene veggen der var dette bildet som sønnen til bestyreren Mama Justine hadde laget. Dette bildet sa alt om hvordan livet til disse barnene på barnehjemmet har foregått fra å muligens bli funnet i søpla som baby til å få en mulighet til å bli ferdig høyere utdanna.

Dagen ble spesiell av flere grunner, bare den velkomsten vi fikk av Mama Justine da vi kom, med åpne hender og en god klem, til de tragiske historiene for hvorfor disse barnene bor der, til all kosen vi fikk av barn som virkelig ønsket voksenkontakt med oss og til slutt det å møte Christel og Elisabeth to virkelige beundringsfulle norske jenter som driver en organisasjon som hjelper prostituerte jenter i Nakuru samt at de samarbeider med barnehjemmet. Christel hadde til denne organisasjonen samla inn 100 000 kr på tre måneder i Norge bare ved å ha moteshow og nissefest i Åndalsnes. Imponerende!


Denne organisasjonen og barnehjemmet var noe vi virkelig ville støtte, så på slutten av vår Kenya reise samla vi sammen penger fra alle oss 11. Og gav disse pengene til dem.



14. Februar


På med hvite frakker igjen!! (Sjåfør Peter til venstre og vår eminente sjåfør Wilson til høyre). Idag besøkte vi en tefabrikk i Nyeri, der fikk vi se hele prosessen fra teblad til te som selges. Det var en nøysom prosess som vi fulgte gjennom fabrikken. Et interessant besøk.

Etter det besøket reiste vi til Outspan hotel for lunsj, et fint gammelt hotell i kolonistil der vi hadde den hitill mest luksuriøse og fancy lunsjen. Outspan ligger som inngang for det mer kjente hotellet Treetops som er det hotellet Dronning Elisabeth var da hun fikk vite hun var den nye Dronningen da faren kongen var død.

Etter lunsj delte gruppa seg i to for den eine gruppa reiste til Mt.Kenyaimens den ene gruppen fant bassenget hos Outspan for å tilbringe dagen med å sole seg helt til solnedgang.

På kvelden hadde Bjørn Gunnar og hans 5 jenter, Linn,Torill,Lene, Annbjørg og Siri en romantisk middag hos Green Hills hotell med lav belysninga og klisj musikk da Kenyanere er svært så glad i å feire Valentines day.

13. Februar

Idag ble Odd Ragnar og Leif bytta ut med Bjørn Gunnar og Frode. Vi har hatt to kjempefine uker sammen med våre snille lærere og ser frem til de kommende to ukene med de to også like snille lærere.
Vi sto vi opp tidlig for vi skulle kjøre et par timer nordover til Muranga, der vi skulle på et nytt og siste skolebesøk hos Kahatia Secondary school. Litt skumlere var det å ha skoletime for elever som er mye nærmere i alder med oss enn det ungene var på de tidligere skolene.
Men det gikk bra, elevene kom med gode spørsmål, deriblant et spm om menn og kvinner i Norge blir omskjært, der det ble avkreftet. Det som hendte så var at Morten ble pekt på av klassen ,samt et stort latterbrøl fra elevflokken, da gutter ikke regnes som menn når de ikke er omskjært her i Kenya. :) Så her har fire gutter på tur, ikke menn.

Under lunsjen ble alle underholdt av Frode sin vittige sang om sardiner hvor han sang på norsk, engelsk, tysk, russisk og sognemål.

Etter skolebesøket var vi innom en lokal kaffefabrikk. For så å reise til Green Hills hotel i Nyeri.

Monday, February 12, 2007

Mandag 12/2 -07

I dag var vi på Kenyatta University. Dette er det største universitetet i Kenya med 18.000 studenter. Vi startet dagen med en forelesning om den politiske utviklingen i Kenya etter kolonitiden. Odd Ragnar tok over med ett foredrag om Norge. Anita snakka om hvordan det er for jenter å vokse opp i Norge, en kenyansk jente fortalte om kenyanske jenters oppvekstforhold. Vi rundet av dagen med å diskutere gruppvis dette temaet.

Søndag 11 februar 2007

Dette var den første fridagen vi hadde på 2 veker. For en gangs skyld fekk vi moglegheita til å sove lenge =).

Frokosten starta klokka ni. Etter frukost bada Geir, Benedikte og Morten i bassenget medan dei
andre slappa av i sola. Klokka 1030 fôr Geir, Siri, Morten, Benedikte, Anita og Linn til " The Elephant Orpenhanage" Etter ein time her gjekk turen til " Sjiraffparken" der vi mata sjifraffa og fekk utveksla saftige kyss med desse flotte dyra. Resten av gjengen ( Lene, Torill og Annbjørg ) var ved Scripture Mission og slappa av.


Kl 14.00 var vi tilbake til lunsj. Etter lunsj vart det meir bading og soling før vi gjorde oss klar til å reise til Carnivare kl 19.00.
Her var menyen grilla krokodille, kjøttbollar av struts, kyllinglever, kalkun og biff/ kjøtt av det vi måtte ønske.